Det kan fremstå lite intuitivt at store konsern som regel bruker partnere og underleverandører til en stor andel prosessene sine. Selv når det gjelder gigantiske aktører som Boeing eller Airbus, er en høy andel av produksjonen lagt ut til underleverandører. Det kan selvfølgelig være flere ulike forklaringer bak hvorfor et stort selskap velger outsourcing, men det finnes samtidig noen fellestrekk.

Spesialiserte prosesser med høye krav til kompetanse og erfaring

Selv om en prosess i utgangspunktet kan fremstå som overkommelig å utføre selv, vil det ofte vise seg at det stilles høye krav til erfaring og kompetanse, noe som kan være en hindring når det gjelder å utføre oppgaven «in house». Valsing av metall kan være et godt eksempel på hvordan en oppgave har spesialisert seg over tid, og hvorfor det derfor ofte er naturlig å velge en underleverandør.

Moderne valsing av metall stiller selvfølgelig krav til spesialisert utstyr, ikke minst når det gjelder valsing av komplekse profiler som er skreddersydd til et spesifikt behov. Samtidig er imidlertid valsing også et godt eksempel på hvordan en enkeltprosess kan stille høye krav til kompetanse og erfaring, noe som kan være svært kostnads- og tidskrevende å bygge opp.

Fokus på kjernevirksomhet og områder med konkurransefortrinn

Gitt at enkeltprosesser som valsing eller annen behandling av innsatsvarer til produksjonen kan være svært tidskrevende og dyre å bygge opp i egen regi, er det også viktig å huske på at en virksomhet som regel ønsker å ha fokus på de områder der det finnes et tydelig konkurransefortrinn. Det dreier seg ikke bare om begrensede ressurser, men det handler også om å kunne jobbe mot tydelige mål.

Hvis ledelsen skal implementer en rekke ulike initiativer knyttet til delprosesser eller støttefunksjoner i produksjonen, vil det alltid finnes en risiko for at kjernevirksomheten får redusert oppmerksomhet. Det kan på sikt føre til negative konsekvenser, uten at det kanskje er åpenbart før det er for sent.

Høyest mulig avkastning på investert kapital

Det er også viktig å huske på at et stort konsern ikke med automatikk bør investere ressursene sine alle steder der avkastningen er positiv. Selv om det kan fremstå som at enkelte selskaper har «ubegrensede» ressurser, forventer seg aksjeeiere og andre investorer høyest mulig avkastning.

I den forbindelse vil det kunne være fornuftig å prioritere kjernevirksomheten og andre områder der avkastningen er høyest, og der investorene derfor får høyere avkastning enn hvis ressursene investeres i støtteprosesser med lavere avkastning.